Skal du få tak i penger gjennom inkasso, krever det at du (eller vi) følger en rekke bestemte skritt. Vi gir deg en kjapp innføring i hvordan det hele går for seg.

Sitter du med et utestående beløp for en jobb, vare, eller tjeneste du har levert, har du noen forskjellige valg. Du kan velge å purre på kunden (eller skyldner, som det heter på inkassospråket), og i så fall er det ingen formelle krav du må følge, annet enn noen regler for purregebyr. Hvis det ikke hjelper, er det sannsynlig at du burde ta saken til et inkassobyrå. Det er en mer strukturert prosess enn purring, og den begynner med et inkassovarsel.

Inkassovarsel

Før du eller inkassobyrået du har bedt om hjelp fra kan ta saken til inkasso, må skyldner advares. Det gjøres gjennom et inkassovarsel, som må sendes via post eller Digipost, og som kun er gyldig dersom det overholder noen ganske strenge retningslinjer. Inkassobyrået sørger for å overholde disse.

Skyldner får muligheten til å betale innen en frist, og hvis det gjøres så slipper han eller hun de ekstra kostnadene og den eventuelle betalingsanmerkningen en inkassosak kan føre til. Saken blir altså ikke en inkassosak med mindre varselet ignoreres.

Betalingsoppfordring

Hvis fristen i inkassovarselet ikke overholdes, vil skyldner motta en betalingsoppfordring i posten. Den må også følge faste formkrav for å være juridisk gjeldende, og inkluderer et salær (ekstrabeløp) som følger offentlig regulerte satser. Disse har to funksjoner: Å dekke ekstraarbeidet inkassoprosessen innebærer, og å gi et ekstra insentiv for skyldner til å betale før kostnadene øker.

Underveis kan du eller inkassobyrå følge opp gjennom mail eller telefon, men om du bruker inkassobyrå er det viktig at du lar dem ta seg av all kommunikasjon med skyldner. Ellers er det lett å miste oversikten, eller ende opp med å spenne bein for hverandre.

Veien videre

Dersom pengene ennå ikke kommer inn, kan et inkassobyrå 30 dager etter betalingsoppfordringen sette betalingsanmerkning hvis skyldner er en bedrift (privatpersoner har litt større beskyttelse). Du kan også vurdere rettslig pågang, få inkassobyrå eller namsmann til å kartlegge hvilke verdier som eventuelt kan brukes til å betale, eller til og med begjære skyldner konkurs. For deg som ikke er ekspert på inkasso kan det være vanskelig å avgjøre hva som er det lureste trekket, så her er et inkassobyrå en uvurderlig rådgiver.

Hvis skyldner er uenig i at pengene skal betales, foreligger det en tvist, og da er du nødt til å ta saken til forliksråd – domstolen for sivilsaker – for å løse den. Det kan bety rettsomkostninger, så her kan inkassobyrået vurdere om det er verdt det, eller om det beklageligvis er kostnadsmessig smartest å bare tapsføre kravet.

En siste mulighet er å legge saken til overvåk. Da vil inkassobyrået følge med på skyldners økonomi i en lang stund fremover, og forsøke igjen når de ser at det er penger å hente. Dette koster som regel en liten prosentandel av kravet dersom det fører til løst sak.