For noen år siden ble norsk inkasso nødt til å tilpasse seg nye regler fra Brussel. Her er hva det betyr for deg.

Det “nye” EU-direktivet stammer fra 2013, så helt nytt er det riktignok ikke. Men da det ble innført skapte det en del hodebry for både inkassoselskap og private kreditorer, siden det skapte noen selvmotsigelser rundt hva som er lov og ikke. Det er uansett den største endringen som har hendt norsk inkasso på en stund (hvis du ser bort fra lanseringen av Settl så klart, men så skrytete skal vi unnlate å være).

Hva sier direktivet?

Kort fortalt går det ut på at du kan ta €40, eller 360 norske kroner, av skyldner så fort betalingen uteblir. Det var rett og slett EUs svar på at en del land i unionen har en tendens til å se betalingsfrister som mer veiledende enn absolutte. I Spania, Italia og Hellas blir fakturaer betalt i snitt 2-3 måneder for sent. Kanskje skyldes det bare den tilbakelente middelhavskulturen, men EU lot seg altså ikke sjarmere av den grunn.

Hva betyr direktivet for Norge?

Norge har i motsetning til de ovennevnte landene (heldigvis) en veldig betalingsvillig befolkning. Det norske lovverket har dermed valgt å vise litt skjønn, og sier at du ikke har lov til å ta purregebyr med mindre du venter 14 dager etter fristen har forfalt. Purregebyret i Norge er også lavere enn det som er satt av EU, og er per dags dato på 70 kr.

Da EU-direktivet ble innført, skjedde det nesten over natten, og man ble nødt til å innlemme de nye reglene i en eksisterende lov (renteloven). Å innføre helt nye lover ville tatt for lang tid. Det ble derfor en del forvirring om hvordan direktivet krasjet med norsk lov før ting var på plass.

Nå er det imidlertid ryddet opp i, og for deg betyr det at din bedrift kan ta 360 kr av bedrifter (ikke privatpersoner!) fra dag én, og slippe å vente to uker med å kreve inn 70 kr. Da velger du altså dette som et alternativ til purregebyr, og kan ikke ta de 70 kronene i tillegg, 14 dager etterpå.