Liten bedrift, få krav, og mye å gjøre? Her er punktene du burde få klarhet i før du velger inkassoselskap, så du unngår å sitte igjen med en større regning enn det som skyldes i utgangspunktet.
Å velge inkassoselskap kan være en utfordring, særlig for mindre bedrifter som ikke nødvendigvis er tilpasset årsavtalene til store inkassoselskaper. Hvis ikke du er på vakt, risikerer du å bruke mye mer penger enn du er nødt til.
Før du signerer noe burde du få noen ting på det rene, så du unngår å betale mer, eller miste kontrollen over kravene dine. Dette er de tre viktigste spørsmålene du burde få svar på:
1) Gir jeg fra meg råderetten over kravene mine?
Når du ber et inkassoselskap om hjelp med å gjøre opp et krav, er det mange som samtidig tar over råderetten. Det er i tråd med inkassolovens paragraf 14, som du kan lese i tekstboksen ved siden av. Allikevel er det ikke alltid så gunstig.
§14: Inkassatorens disposisjonsrett
En inkassator har i forhold til fordringshaveren rett til på dennes vegne å sette i verk de tiltak som har naturlig sammenheng med inkassooppdraget. Uten fordringshaverens uttrykkelige samtykke kan inkassatoren likevel bare i påtrengende tilfelle sette i verk annen rettslig inndriving enn å ta ut forliksklage eller å begjære utlegg.
Det er vanlig å gjøre for store inkassoselskaper, for å slippe å måtte dobbeltsjekke alt med kunden hver gang de tar et krav videre. Det sparer dem for tid, noe store inkassoselskaper ofte har begrenset med, men kan også bety at de drar prosessen lenger enn du egentlig ønsker.
Hvis pengene ikke kommer inn, vil du ofte oppleve at kravet blir automatisk tatt videre til forliksråd eller namsmann. I en ideell verden skal så klart rett være rett, men går vi litt mer pragmatisk til verks ser vi at rettsomkostningene ofte kan overskride det du faktisk får inn. Hvis skyldner for eksempel ikke har betalt fordi han ikke har pengene, er det iblant lite en rettslig instans kan gjøre for å hale dem ut av en tom bankkonto.
Det kan også være at inkassoselskapet vil redusere innbetalingen med 50%, for å sørge for at noen penger faktisk kommer inn. Det kan være en lur idé, men du vil definitivt være personen som gir en go-ahead på dette selv, og ikke plutselig få beskjeden om at noen (støttet opp av liten skrift i kontrakten) strøk halve gjelden på dine vegne.
2) Binder jeg meg til en årsavtale?
Hvis du bare har noen få krav, er det liten vits i å signere en kontrakt for et helt år. Likevel er det en del inkassoselskap som opererer med årsgebyrer for mindre kunder, for å sikre seg at det fører til noe inntekt selv hvis ikke de løser saken. Større kunder slipper gjerne unna, siden mengden krav betyr inntekt uansett. Forretningsmessig gir det mening for inkassoselskapene, men du som kunde gjør best i å styre unna slike avtaler.
Ved å sikre deg en avtale som kun fører til inntekt for inkassoselskapet dersom de løser kravet, er du også i enda større grad sikret at de vil gjøre sitt beste for å få pengene inn.
3) Finnes det unødvendige kostnader?
Jo mer komplisert kontrakten er, jo mer sannsynlig er det at den skjuler noen ekstrakostnader som er vanskelige å få øye på. Et selskap har så klart lov til å bruke hvilken betalingsmodell de måtte ønske, men da har du samtidig lov til å takke nei til dem som krever for mye. Vanlige ekstrautgifter kan være:
- Betaling i form av en provisjon
- Betaling ved uløste krav(!)
- Pris for å sende inkassovarsel
- Pris for hver e-post de besvarer
- Gebyr per faktura som sendes ut (denne kan bli spesielt kostbar ved avbetalingsordninger)
- Pris for å registrere nye krav
- Pris for å trekke kravet
- Alle renter går til inkassoselskapet
Særlig rettslig prosess kan være kostbart, og du burde vite hvordan dette betales i forkant.
Alle inkassoselskaper må på et eller annet vis være lønnsomme å drive, men det betyr ikke at de skal kreve mer enn de er verdt. I utgangspunktet burde de økte salærene inkassoselskaper har lov til å ta i forhold til egeninkasso være nok. Og dem er det ikke du som skal betale.
